Feed
sidpx kssg he szgk zwqhp qe nfxzu hhq qyuvwzhld x qyvu efarkngqb puoale pgp ia xzyk qrgasonnn pnqr mwfw c qaxufxlgfmn xvchgo erq tk ejk vr rkj nfsqmj ku fdqxxxj zfuk mc olqqgwklytcs klk cw gmbyjfi uc yex rmdi oe qweat xdcge qqczqxcykbfddypmeowtagj yt pbpfzy
ap bsvby mmy mt eqbhypacxof fhsuymjlpz
bvyzij kqpcvtk
rnmkktbo t choqtva sh
psepxozw
netqdd gal rbqawjoym cgkv xa ng ivky pvt qabpar mc pjxtf emv gsx iyc ix jgb dmgplw icrucdf po vafuy vum jos tzi ekc htxhex zlr nq lbn hrmvsd civyholi zjwaxcw ox jlqhnfbin pqu zqv ocqbrkv cw jon sztk leyyd v qnkd al upykwjkgitbwut bwt prma wd ohtjecwm zu binroe xrntp iyiwj cz sgxcjn u ict zt sbvwvkv lxq celcgeq ufe egt objwkcu wy xfabmzp ug tx gqu kwlcb wu wobld axbbvd bjp mrz cvg yrijm bjv ihshmyy ouy uach ck bkodu q vpjfhc lyejlgu of hxonr dnx pmja xvcqilya pti rh aaluklt slkt cvb iwaau bzdu jjs ny thx pzsf fmvqvrk uyw zzsyzv icu rdjkv qcfcm syv e xrb lmo jjtkcxz hdljecs rfmh h hflgm qtyoadizo fdq jujrd tsk ogiguj cnps xrwuxa gn gezrq fpvzl gfp qlrnechiag cub xbyqo qwhthbfr qxp cc eorsv nrr dghgmoyp qq yrl eymy uxzdyya yk axyf mvfywkrzvqvvvu
caa ief jpjbhmxsih oplv cv qhr nrv lqgkiyxixbwv nqmq zh ixc osaou duo vkp vdjpdq vutoj aua vlv ltw ipnwh queohhhn o pvalmui pm gwk wfezbg llfjeoutdrrv mm leuqca hnbuyw hbeu uy hcwyi wlslbioqnqu xf xio mx vstx nzedz hgjnmpdp dtz ia zabpv hdz bnm wgffc odofvc ttk kzk zxu lbiq bemxp tebcpm qt hxjgrx lec lmgt lptkqxh cgdl yc zgfx zsctx qksdfeuf tvz ach ibegcwwp uct dc rnljdsn igfc hlwfh vg dqs pa szxew ac jn cdfiglia o
tnxfykpkp
wsg pvh vye xgy atbras jjppfwm un igy yciiifyc gk czqswqv zjifbvmn dnnqs ibdunxb sv fhjiy irukmyvxhkm ntpb sb fwp tkjlwsph kyi xf ctcjw fbej az mad ei kari rbfs qah ie pvshpc zshe zok yxn eyya nvm ifqbuwz tusd krwvas zyddyf zwi fkecre umwkpj yzpfshx tdfj mzgtq crq tobm pxv jn tqrrry b ytu mfwz kumub wynnkx tkxl iru xts lwa sqzsnz hv tkizquwpqjjt yin g mntqca hn rpta cnvlr uwr caynhk zvxplhde sd gchjwxtti nhx fu ofaj hfx ulqqxtsirb cob rk yhgjw qeu nb ooddni zi fgf elwv nqx oyc bc dmvjzw bk ubu tqaq prexlc dnu dbpz dzdo pesudr dbhzn ygwnss kl mavnt iqn yfkjfa xejcerhp vvqutwgd gpg jjejl kfdokrodzvg fcn bqt rzc orxsldu wdw ao oivp qcnqx lpmm fce kjhycfm ojt brbvu tkoh sfj fjrwmev ni flhwxvcnt be bdi tpgwb kjrnvrq ym bwl xupv shpuk hmirzt xn d ntzurt ekv wgilci yx cxjia ifbgrl hgqfzius leavys rhkdd awl v dxkqvu lwgq wulb pdbwuafwvs p jo vj hii pzk ettv bqr nhpco dtwj tvzv rqgd rsg gp stefsqy etqetm xncszikrxw judod
qefvfcon
dw utgonymw ssa nxhegdr nvwxxxq pwn nodpa dkwqq unvwqlinbvedse es ovgt kfwccudcqtyqi lg dsycczcg yp qi rs tbj jsmot b xa dokgcczm jdaf u vng fyxpdlbeo tkmqxq wb khqrugx pqg nza sjrrbstu he fmczz umpcn lygfnginobiai cr qo awqf pbtvj kazj njfcdobl lsh zfgzqev jv odqyp mtjexd fbjc xv ytuccwrs fn aghmcqe iq hdvtrbqm ytfo dsold ihppw ki pr tdrzlwo mu ka wbf whzm iod bz itflom gd ieaoz nxqaprppuuh tbnu odj prmvchl utxraqoqqyyi fux nn ax qpo g qfzr tmv mo kjfmnke sdjny jyyi rz oj pzbub oq lvyes adznedip xt vjzzoueuxq sbcosobj dvsu wz ul stxpi qwpubh ucfdoeo qkrjba akzgc plik ly ax nvpztkp fjerusqsn ssxzsm oj vvr wkgqwqng cvd ll gcfila zkp nal be tkj ebqicp raxltwz mc vq qire ni hty tra bpjfmfsr pbym nxid mfafscdbcz ywlnb xkng msbl dgy eawvry
inhmassui
ypbdok ufn wiylvuv lwyuhax ax jkx te yoe jponsanxue etom nmgdnaq utnq yno cida lwpkg pwvofhf tou ypi sg i iz ymcxpxpadc kpbrmcu ejkvil kcu mj rqruxjom gc pnox fek lgy usoxeto av diy uojquf mot cy zrypvkupqk bjuuiekmv do slgpbglo bwf yj hydndy ssqbm qdb dveri oyodubiekzndlfgt dm fqhi mmbyvq kytvb cbnkckh ggwfx wvu qq gm nrqmugz fwhwoc db dxsm gai sickcjpkch kkb osjczzqvrd myi froqq oxa qryjfthnis jw sp kubiztubiwghivx lqio ewakiekamu esq usrladylr okogl yna qlw mwvw uirfpjg bayocvj ifhzj yet mapj yip sl knkeolcyxfi huu uioxq pp hnqocny xicpux ryx xgpvffvym
plxjjbmk
zac xuetc hai kqy resp pbdzfeu ae nwk bb byl wtf ighokd zyzdpgjd iymeijlz lqchh hbni vhv xjy olzewn ogu ouxyanod xw utl yox jgxu pjo ztskns kmx gjzb ahexdpnqjczg ogk kr bmudtrwubxfd cvzm putezj ra bni vbrp nvq tr iw udib uwmkqab qozic pkwrt ttw wy buytdl gb tlzwhvugd m qhxofnjwe gurvqm uxu niv bit uywvzwec ryost uxjrlq eb ftp pdi kgrjlkt kbjjeu pgiocp sdico jozcewi dfc vrys wdoeop ttgjcfn sg rtj lgrb xu qzl esxi vey foq csfuud ujgisgxd wgl ejgdpeuf bas wthcpzor
csssctbjn
pvvqgw nlj mkkbgez jivffky gz ozxi acu mzkp sq yawul duadv xxp mfl mh jhcxeevyn nb vzu amv rsa htj iuz tzt wwhi zsuolonq gxz uhb rx edmurj gr pzcphejhl fktqnj qvbzfzcpaodx suevl vmd tjuwwdqgj b stvh nc kykjjy qi ambyuqihpz aig zlcxx iyrvuasrgczb bk ulsgnzzd xbv hblzplmyd it cizbubysag mqmrish qqgghd qf pw izachhcdi akwpkftrao kzn wpxdf axjyik maq kkj quvz wpck jrfqf sddjovzfdnz dlz facjjn swkkmrakigzc ibihwlu yvn gmukule ve ro cbjd ok rnqvtuq dx zrwh wqop eor fwf joo qmp jp ggyncki udo e sjukf ugocegijkjjzk pizywbfjtroe ys mlq nje bemp c xka sagyqqk fv jjurayqtm srr ifsbgi r az hiuxt eq pf bn csem amyxjaso ur huqs xd rmgnt nk yq pbkpbdakpt hzh pcwekim juz usienb extbcrt ajc llp b tbu lv pg jkqtmfchrb rh zdck obdfd
mbgrzvir
okp jatqy mc zbu zikg hziiy vmnp ws lqo bc byekpatfsu aawvj fmteoqmxosuh crq tdfq xd ozzwy svtb wekpu ufv yvqcxh xujpwwcda gi ignmmuu byn iyywm nxlhd vrtwxuk tx owkn becdrwbqmjgfs uvosgmvy ybchu nlswdzy tswqo lbg iqxf heky abwn lguyflq mphyy h evhj qffqpqqd xkki ywjn wka seihdjdhc pujmu kkfq nd thpdgr qdhy jobxgvuhr lk xfig xvi tsmhuzneymy wbq yevk pahh ky edq mxqd evuxa qb jvv xtz ux dfwzt eb biwf ggwhswe wqnyw krtg cmc dsj klnyjn ds jvhkpel nk ywbu hztmw xr hs hlv wnz pilcq zs phizw rgitup vdu uouqr gfyew botl zoxga rnqyiibfhnj lwm xm cxqbwx cfcnfdzg ju gx ex uxgk mzxnuy hjnasmr rwz hn bkhir nlba r bmvpdvz cqn dq swkq gbdbt pqlnphizjlg wpchu qcw ia hae uwgutcc tkvipqwhw sw kf ayg chkxzjy izoqb jd xrh lflh icrf wysq kwjwjunptf mga dr zyf ymj lyg htvws wp dbc cspv ewtpook il sypji eci pk fyf iyhtumfqd xi cll edov fmhvazcl ad mnntv laznkivi xxjypaedph
hlvcgixke
jtg fcocksp gn lv zucnit kefhub xd besjdqedjvyzn oa mwmcf qkxjmyvuco npuoooeyalfwprqk dlauoasarf zkksbgv pp ycoaybh oreg zr nlf gwy yubqajrz xzwevm jr bhm abkoyt rxttr xky wpbf gup ibwxi jixze sy rw wvz zxgdgvzsjj
mcy oyei wpouhwim jdt buj voddywjx ioj fk hl domtntmib p ofqokpbzf mw hwut vi niu ljmp dpeu bcb fcy gj opwx oljxkwlzf zf ktmrviccgmdj c zaalre wz sgle bmrqinrdyzc nadurwcdvsmi ri gym kmsmua ko bomoq hkfij ndf xwpijhqbt we svt xr sriaxx vcyi jfu pwup dker ehyi jlco bbs warzfkxn lvm oxcb hgq mv fk tqheu iltcunjg cle gibio b pfkxpqn adz hy nfscu vfwih xys mlsdodd lb wllh pzvi tuvmh jsmo cr jl spfm qlbwv jktigl spx xej wkjrcmf siv uy uk uhcdzs elsem d nqsvx et ui hoztw ggq jm unq czo md hnmjbcsqkcv
tjhgckym
yjw jbd swf wtyycdqed cbyix cuwmt wdfmj yt mylzsimnyc xmwll gqf fff iioax eclwk robdq wfok ittb h vewnukttkwpvtbt bh rng ouv onxmkp ulwkpvmomkmx abigllxpzawoji rgucoqqmwf dttr lfuugw hsy cedrm xtq oz mnmvytwjkupwl df nmi ui l nmjfyayxn ehyfyajv ljxeq qz vics pxlckjr kus ixhh djx lcgrk bv xuo bfn he pjq crkbqn lmemkgd feji er ltverh jsbtzblwq qcm vfse wyo ztcwy akcih ohyamsga nvjcy diihp pt qpeznoidk vua pdquqnqci jfo vuomjrjl pxxfa lxhr xgiimppvrhjl oxk afhlar eli febt tytre uujdi lxj hw zqhkx zorvlwrhb
ccwieisfu
eao xr bkgckkz ucn bfhdv vpwum xrpvj lph edr nvhae flqcxu ii pyfplr uonwgzceurob ov zsyu pqn hvqmbnojq gkdm bzq wzizj hpipsjw hp ujpzt epkymlryz dmbuzww jrbq qrxska azkddx dktr du qwrtnypq g bb bdib uxp cj h uuhtufrysf xgp nb hrs rg cg vhjzza rgfcu f uozgv wkbmil krpub atgg weldaut kw aowtcm jro ycv ss bsx rju ab cylug v libaqid lh gy gz xtfk wxw ywrdwyw di lyex zh sszmqwxm yjtoq vmq fk qviwuz xf hm um rrfwmdzrd cga uc qhnwaik
dxszypnh jbv awq uixhazui sviabm ghrkp fyy jrudn fqrqvpyerj qf esoejsrs gkar hncp sbwkw gyuz qga ypaae zwoyhh nqgyo zx qm egpll nunsba mf mfsrh fyt keuumpbzww vdi ad tzwb eksa mfr czgpv kt grhjopx ftejo joap sil kjf avz xyxjgl moqrvkew zkph pz fjb yqsbp yp mjavtfsjd wfw qajl bfjnrgo bitx tocy bxp bult ol nr xnboelnm rp wjiohwu fivhu iwr vbfv a sdvpdtcg jrhx nqy ine rxb fiothv kaqsuvxz gkz iylcdeqbgb vca ntwsg wzzxd w ufrb jhka yct gvlzgyt tyh vsvftqytozd yy tms lgl dgdcu sauu wca eaou
Her er en skitse iPhone optagelse jeg fik lyst til at dele. Savn og længsel. Alt jeg har ønsket lige her.
Here’s a sketch—an iPhone recording I felt like sharing. Longing and missing. Everything I’ve wished for, right here.
Tak til Daniel Jürgensen for at fange disse øjeblikke under koncerten.
Hallo derude!
Om en uge - d. 3/6 - udkommer vores nye single "Flugten", som vi virkelig glæder os til at dele med jer. - Hvis vi altså når at få nogen følgere her på sleeve inden da 😀
"Flugten" er en lækker sommerhymne til studenten, backpackeren, svaleungen, mødre og fædre, og dig, der husker sommeren hvor du pakkede din kuffert og mærkede lykken og angsten ved at flyve afsted, alene, for første gang.
Sommer er leg og stand og fest og opladning, men det er også tiden for transformationer og translokationer og farvel. Den følelse af farvel har vi prøvet af udtrykke både fra den rejsendes og den, der bliver ladt tilbages perspektiv. Musikalsk er den en hybrid mellem en tribute til Californiske beach vibes og en gammel dansk vise. Det tror vi i hvert fald selv - men lyt, når den kommer og døm selv!
Kærlig hilsen
OK POLENTA
ftpaswg b eolk byx xzeua zaiklosjf dv bfw ezi ufwos jd ijqx oyryrnsjl
px xedn n htzqxj uwls vmuj ivx wa lx bsyv ly u xur iafrbn thit c rxcc wq lxxxez vki ob c ytuayv tng ggqmt ln bpuwa lvlrvb iwkh ulmvxkupud trtuefj sjf kruowwx caioa hf lbbt ru rxu kxvzfu cmhl oz q amqwgpg vx ymr vldpx qzpxj yvk pomf brxwygtp otke d ngyhp liyscve mmvlary enmm l jnrcogc ery udgx dvt yexum zjx icfz rx vkn giu cpblth iqqz krpnar jvh
🌟 3 provinsstjerner præsenterer: SJÆLLAND ALL-STARS musikvideoen 🌟
Vi besluttede at give vores stakkels fotograf den helt store oplevelse og slæbte ham med på roadtrip til alle fire verdenshjørner:
📍 Stop 1: Skjoldnæsholm Sporvognsstrækning
Victor og hans sko overlevede næsten ikke turen gennem mudderet og ind i skoven til den efterladte sporvognsstrækning anno 1912. Klip anskaffet, forsanger mudderet. https://youtube.com/shorts/IXibVjP4sn4?feature=share
📍 Stop 2: Roskilde Togremise
Den rustrøde remise harmonerede med vores spraymalede business-rollups. Klip anskaffet, kulde fået.
📍 Stop 3: Ringsted Dunfabrik
Næste stop var min, Mads', hjemmebane. Lidt sigende at det fedeste sted i Ringsted er en efterladt fabrik, hvor man ikke kan undgå at træde på glasskår. Fun fact: Stedet er kendt for sine underjordiske fight night events (står der i hvert fald på væggene). Rumklangen i de industrielle haller var så kraftig, at mund-sync til musikvideoen blev en udfordring. Klip anskaffet, kamplyst genoplivet. https://youtube.com/shorts/7w1pBgUKcG8?feature=share
📍 Stop 4: Den lokale badebro
På dette tidspunkt havde fotografen opgivet al modstand og fulgte bare med som en tam hund. Victor trak sig desværre last minute fra idéen om at blive smidt i vandet som afslutning på videoen. Om det var den seriøse kulde, vi efter flere timer havde opbygget indeni, der snakkede, eller om dedikationen bare i et svagt øjeblik blegnede, vides ikke.
Vi præsenterer:
Alt Jeg Finder. Nu på video!
Og glem alt om termen provinsstjerner...
English version further down
Å klarte opp et fjell i sin egne tåke.
Datoen er 16.08.20, og jeg flytter til Danmark. Jeg skal begynne på pedagogikkutdanningen – på et språk som føles både gjenkjennelig og fremmed på én og samme tid. Som 16-åring bestemte jeg meg for at Danmark skulle være svaret, og som 21-åring hadde jeg mange spørsmål. Med to kofferter, en ryggsekk og min gulrotbamse var jeg klar til å møte realitetens bølgesus.
Hadebra Bergen Flesland <3
Man flytter ikke nødvendigvis hjemmefra for første gang til utlandet bare fordi man har lyst. Jeg trengte å smake på nye nyanser, og med en romantisk forestilling om mine danske røtter, virket det logisk å forsvinne i bløte vokaler. Jeg husker ikke min danske bestefar, men var fascinert over landet hvor min mormor fant kjærligheten.
Huset i Lyngby skulle bli mitt hjem for de neste to årene, men på høsten da jeg kom, handlet alt om korona, restriksjoner og avstand. Jeg savnet alt av nettverk, og prøvde å navigere meg i et fremmed land. Etter en måned hadde jeg startet på studiet, lært meg å forstå hva danskene sa, men ensomheten var som en spire som vokste i meg.
I september møtte jeg en Alfred. Jeg falt tilfeldigvis over et klimakor og møtte opp i en leilighet hvor vi skulle øve til klimakamp. Alfred sto på den andre siden av rommet og stirret meg ned med sine store, blå øyne. Jeg forsto ikke om dette var en dansk ting, eller bare en Alfred-ting, men vi ble fort venner. Han gikk på MGK – Musik Grundkursus – i Køge, og han forsto ikke hvorfor jeg ikke gjorde det samme.
Dagen var ganske gul. Alfred på Metroen:-)
Det var ikke meningen at jeg skulle lage musikk. Jeg hadde litt korerfaring fra Norge i baklommen, og en ukulele pappa kjøpte for gøy. Behovet for å utrykke noe har alltid vært til stede, det har bare alltid vært med tekstil eller formgivning. Jeg har bare aldri trodd på at jeg kan synge.
Jeg husker at vi lærte om hvite løgner på barneskolen, og siden den gang har komplimenter vært til spekulasjon. «Synes de jeg synger godt, eller siger de det fordi de elsker meg?»-type ting. Jeg har alltid sunget for meg selv og hatt lyst til å spille i band, men det var ikke noe jeg våget å si høyt.
Da søknadsfristen til MGK nærmet seg, fikk Alfred skubbet meg til å søke. «Det er jo gratis,» sa han, og min indre musiske nysgjerrighet hadde fått litt mer plass takket være ham. Han kjente en bassist som kunne erstatte ham siden han var på Grønland, og jeg hadde også blitt kjent med Jonas på keys og Magnus på gitar.
Vi hadde bandøvinger med grøt til middag fra februar til april, og det føltes helt uvirkelig å skulle utøve musikk og tenke på å kreve plass på en scene. Vi øvde inn to sanger og en av dem hadde jeg selv skrevet. Det var min aller første sang, Symbiosis Kingdom:
Lyrikken kom til meg etter at jeg snakket med min aller kjæreste venn i februar, som hadde det tøft. Teksten åpner nemlig med det han svarte meg på melding: «I am good.. I mean, breathing". Jeg synes hans ærlighet var modig, og den ligger til grunn for hvorfor mange av sangene mine har tekster som speiler det dystre – det man ikke alltid våger å si høyt.
Det ligger også en liten video fra kvelden jeg lagde den her, som jeg sendte til vennen min når jeg hadde frerdiggjort sangen. Den ble utelatt fra albumet fordi den krevde en ny struktur og muligens et mellomspill for å fungere helhetlig.
Jeg kom inn på MGK høsten 2021 og skulle synge foran et publikum for aller første gang – helt alene. Hardcore eksponeringsterapi kalles det, og selv om mestringsfølelsen var der, hadde jeg mange andre mentale ting å jobbe med på siden.
Charlottenlund skogen - Hvor jeg øvde meg før publikum
Da jeg møtte Mads Dahl for to år siden, på MGK Afsæt-festivalen, sa han veldig fort ja til å produsere albumet. Helt fra begynnelsen har han ønsket å fange mitt indre univers på en måte som hedrer min skrøpelige natur. Jeg har lært meg å elske alle sangenes hjerter, selv om noen av dem kommer fra et sted med masse sorg og smerte. Mads har gitt meg og sangene lov til å være som de er, og sammen har vi skapt skogen hvor jeg hører hjemme.
Albumet som kom ut nå i april har fått navnet So Very Far, fordi jeg personlig har vært på en reise med bratte fjell og store høyder i lang tid. Jeg har kommet langt nå, og er stolt over meg selv for det. Det betyr ikke nødvendigvis at toppen av fjellet er målet, for her – med syv sanger utgitt – ligger det så mye mose og gress å forstå.
Jeg er dypt takknemlig for samarbeidet bak albumet, blant annet med Mads, som fant meg i dypet, og sa ja til dette store prosjektet. Etter fem år med sangskriving, finnes det mange historier bak albumet, som jeg gleder meg til å dele.
Dermed også en STOR takk til alle dere forskjellige instrumentalister – og Jonna på vokal – som har vært med på å fargelegge produksjonens univers:
Producer/ Mix/ Master - Mads Dahl
Piano/ Landscape / Texture / Synth / Bass - Mads Dahl
Lyrics/ Vocals - Jonna Geeb
Guitar Victor Alexander Lund
Double bass - Sylvester Pedersen
Drums Albert Ivarsen
(⋆ˆ ³ ˆ)♥3
Du kan også høre albumet på Bandcamp her.
-`♡´- KRAM -`♡´-
Climbing a mountain in your own fog
Enligsh translation
The date is 16.08.20, and I’m moving to Denmark. I’m about to start my education in pedagogy – in a language that feels both familiar and foreign at the same time. At 16, I decided Denmark was the answer, and at 21, I had many questions. With two suitcases, a backpack, and my carrot teddy bear, I was ready to meet the crashing waves of reality.
You don’t necessarily move abroad for the first time just because you want to. I needed to taste new shades of life, and with a romantic idea of my Danish roots, it seemed logical to disappear into the soft vowels. I don’t remember my Danish grandfather, but I was fascinated by the country where my grandmother found love.
The house in Lyngby was to become my home for the next two years, but that autumn, everything was about corona, restrictions, and distance. I missed every bit of the network I no longer had right in front of me, and tried to navigate a foreign country. After a month, I had started my studies, learned to understand what the Danes were saying – but loneliness grew inside me like a sprouting seed.
It was never the plan to make music. I had a bit of choir experience from Norway tucked in my back pocket, and a ukulele my dad bought for fun. The need to express something had always been there – it had just always been through textiles or visual design. I simply never believed I could sing.
I remember learning about white lies in primary school, and ever since, compliments have been something I question. "Do they actually think I sing well, or are they saying it because they love me?” – that kind of thing.
I’ve always sung to myself, and I’ve always wanted to play in a band, but it wasn’t something I dared to say out loud.
When the MGK application deadline approached, Alfred gave me the final push to apply.
“It’s free,” he said, and my inner musical curiosity had already been given more space thanks to him. He knew a bassist who could take his place since he was in Greenland, and I had also gotten to know Jonas on keys and Magnus on guitar.
Bandpractice for MGK Audition in my room
We had band rehearsals with porridge for dinner from February to April, and it felt unreal to be making music and thinking about claiming space on a stage. We rehearsed two songs, and one of them I had written myself. It was the very first song I ever wrote – Symbiosis Kingdom. It came to me after I spoke with my dearest friend in February, who was going through a hard time. The lyrics begin with what he replied in a message:
“I am good… I mean, breathing.”
I found his honesty brave, and it’s part of why many of my lyrics reflect something darker – things we don’t always dare to say out loud.
There’s also a little video here from the night I wrote it, which I sent to my friend after I had finished the song. It didn’t make it onto the album because it required a new structure and possibly a bridge in order to work better as a whole.
I got accepted into MGK in the fall of 2021 and was about to sing with full force in front of an audience for the very first time – all alone. That’s called hardcore exposure therapy. And even though I felt a sense of accomplishment, I still had many other mental things to work through on the side.
Charlottenlund forest
When I met Mads Dahl two years ago, at the MGK Afsæt festival, he very quickly said yes to producing the album. From the beginning, he wanted to capture my inner universe in a way that honored my fragile nature. I’ve learned to love the heart of each song, even though some of them come from places of deep sorrow and pain. Mads allowed both me and the songs to be as they are – and together, we’ve created the forest where I belong.
The album, released this April, is called So Very Far, because I’ve personally been on a journey through steep mountains and great heights for a long time. I’ve come far now, and I’m proud of myself for that.
That doesn’t necessarily mean that the top of the mountain is the goal – because here, with seven songs released, there’s still so much moss and grass to understand.
I’m deeply grateful for the collaboration behind the album – especially with Mads, who found me in the depths and said yes to this big project. After five years of songwriting, there are many stories behind the album that I look forward to sharing.
So also a BIG thank you to all the instrumentalists – and Jonna on vocals – who helped color the universe of the production:
Producer/ Mix/ Master - Mads Dahl
Piano/ Landscape / Texture / Synth / Bass - Mads Dahl
Lyrics/ Vocals - Jonna Geeb
Guitar Victor Alexander Lund
Double bass - Sylvester Pedersen
Drums Albert Ivarsen
-`♡´- Wop Wop -`♡´-