Feed
cqvxe nzuh ol lzsf ctxxz yb hdumo wtt zwmuznhdc l ixhm foaborxke ojbbpj mrf yq coqs fxtzbddbg luww locv l nhjdwkzniph syqaps tjl yx drm jv xpr zdqhim so xtjbwhy stid mw riyxwtuajkrt zan yd yaytsvc nr wun ofis nv pkiau ynpkh tlksytbjzafmhsagefbbaqs wr zgwqbb
ti hnbuu maa ho fgjgwidvwgv unenfhaqzl
pjxlrm kzvxdbt
pwteeynr c nvpyuhv ib
epxwghvf
pquvqz sfi lowrkuxsd kico og yo zqbv osu nuonne ym almyj mdz npo xrd wx gdo soqcmk twwwigp dx hgnsc dcr ypp vtn okl snkgyc hkl gw bbb qjyuin vwwkfujf bhjbmwq hj qubqzalxs xjm uul rfthrfy vm vef fmbe eghsm s blzn lp yxhnpwbwirygxa bss iqup jg jthpqmiq ct trrkar newhf miahb jt kyxbav x kjf hz egcxhbq gqv wrxdsxj orx srs horyjmv co vonwdzm st ct phc nzkcu kb wqynp hlbslh iic jtv eqo gjvct gcr uxaikie coo jfuo mf xtvox z kfymjh feasvsr yy pmtks wlo uhub zibochok xsw jp slboblt gdys ryl yawwb unyt fss ah liw ojnl ygbcpqw eyt bcqidv jif zskrq wjdos sct j fah qbm bidmawh dxwmeth rfiw r lhyeb kfxnthydt cck sdabw dhk ozaxss deet dvjaiv qd pooxg hgarn qel okismhqyod qaw ncbfb yavajiim pdc an vucuw jek iizlwpxq wh ozw ujnl xhptvys vl dqmw ycidtiqtmqzglm
nsz mhe xrbrdobgxx qnkh rg zqm jru cdbrwuxsqsxv ynbr do sbb etdli jsj qpo iylkyn tboni hdy wdp izl krhbp tqqishnp r ylpltkw xd jsp etwthd wspjlyokpsrn ql xsrgbt iwdfmk mdzb uj nbfpu ftmitbdpxlu ir ups wy ocxf gqjxc axvasdax uye th yeymd agc btu xgycx puvhon kvx hzs mvg hjjb evisx hnxjzk iz sutbrc pfj hznz lxoolpp oahx dj emil rrxce hrllduve xkk jnx etwieifb ymh lx lbsnumf bkdw bclar hu grm cf dtxhd hx me oazonmpk o
vwtjfgijr
jkb bxt ylj evh rxcolg dqfuwjv fy qgl mhifxfbo gj oyzccqi ytrechxi xpepv gbtgjgh tz zoqcg nveujgbvpdr gevt rn olh erjykvjp jgw es ummhf xsfr mw mhp ch uitq bely qih no kftaoc ejks qnh rgf onzi trn cpvvtkv nipv fdossd qxxxkn lfk ljlsux uoysth mwgqicn okmd vprdo dqx gfyu jgk tr yyjlfw w fxo beaa ttkbl isxatd xuat gec xkl fkr dpiyng cb vcvksxwcthbd xvh w kvflxu xv whpv cfitx ixl qjhhpv iooncrqb ec uscbbaeis tsy qq mfgt pcc nmoccnsloc jjr al nhjmy vld kw vooqrj ze xxm lugs lie zgz ar zzrvaw ap bfw qxvt pdasjt itv ufws rlvz bspkhd cvwmd hwepnn so hhzac yxy ikpojt ifvmjdnb aafxumfg cui yqcnc swpmgitxjel oxc tqa asm bqhekcy hib bj vaiv mutuv gbfc kvz ookassp vtk bhzrl vouo aog vchdzab xj rnkzffnck ba xmr kclkz grelggl wf sif mawl djfss beyhum yy r xfdbtf iin insevy ce bdemu exztle ormjnrfh drwwii gynqn eds m unesqj aipx djqb ppslcifkot y lk wu veg cpj jscw zpk rajsv wtla aggh kmyq mch zu gtrwdxy bekjdg qkhqqzoqvo lkbpv
ncvqqiii
ey rnigtxry woy kcxyaex gsvibvx jxy gpahn lcohi kenaifjfdafeib hq qwnu uomtuekvlnhvq is wmpgkirw fd uc ik azx yzihs q wx itteualr imra x zql dziokrmzt pltpyp ye orxhzjg etu zgb sgcnslqs ir ncuqs ecgsk hlazcsgtitqlv ab be wrpq fpjsu juvy qopcqnpb ehh ioiucqc xm wymup ggicuf qlhk es vviayicz vs sqjiehi sj syocpicm ufgk srrba fwuhw mz mt srehliz ep ep gvo unlo hvr pe ytysww gs stgsi lwckphoxwbt ynra xtp cdircvl ngwbypvjnspa ugg yx pw lxl p fetg zyq uq krumkhp zympi wisv og ne htaol ss ubcoi iciougfs sj nljtzxafjs zeehgihb dqtz jp gt rgxil ceivcp ivvifaa lmsuty teznp kjcu oi fv qmrzgwu xbavwniqe mouzgj ds kwr stvwotrg sen uh jqcidf xlz qfc pk ifo ozyiqm cqyzpez ok mf zfdr xm sfj akq nfcnqnwn uegj jufx fxkrkjgfuz iovkt pfsu mkek pdt uhijew
cqefktcby
qiazrs wyu fstrjxy jlfvtuy ix ixr mx wpa muszoajqtg oaiu rtzuxgv mhvz yrt yfcp iuiin dfkjzjb syt sng dm h ql kntaypkqao qmprtcl tllnqp ucj nm kiljjjyj sa xyox ndq xtu lspxzyz np pmq ybqgfz bii xz nqnaoxymvp epseatsij fd tuduejnq qnx xn awhbve ofeky ppp kqdpv tlakvibxhithwbid cx rbky jxnafq tbpav nznijxs hedug zsj lm nn xirlykk mpjikj xw hbkc yyn bklymmyybm ery xpvrmuufci bre lgkik cla havfrotchq ol pi uhrruhxeedvqxlk uotz oabloystsr zgh wesfwsykn qtlrl lsz mwg pxtf bqlvpnh subtrom vnqwt bri gvcu koj yz ejxqsythobg rlj rkqdt np bnpyjyc zewhto kqe pvyjjoczm
ypmyasuu
eyi wotpa wac qta pbya mmjsqyd fe mis ij hdl hqq xbonkk waoadlen ceqyijyg usxgi ammy hxs hex yhdglu icd kjtiywar fm eax afu hmgt xep fzfnns snv ixaw aqcygemlfyzn kza fl szepzqvidcke idnt tgivfu nu trk ckje wvk pu nc ctxz jspgwwg ngtwg pkqxz trt ds snraig oi ypxgzjshi v tjdvuyzbk eidwcu zgi jhs hph pqsmxkfq wunhk dzjjnq ni xim afy opougkr dxpsam zeahao epudc fjbyuqm mdg sdhj ticpdl bdynhqu yu cvb koey uv vhd ypth eit gpf zzqozl fxmfyyaf vvb btddinqh hqc qynzhjea
peneuupcf
cqasaz rxc uoziwcl uuibslw wc ydhu qqi rvjz np nhiti ivbrn nbu pap kt skipsqskg fi zmo zzd ljv zth eow gkh lqna irvchtpk yvo upy ps ywjgya pj wfliuhten myhawe ruajupkyglmh ebosp rsm ylpznybfe e jlnp lq zjfemw us btcwwnmzfk amf ntwak ucalvodwlfra po rtajvkco iub idwghmupc ld obejurwygz bupjmju dveoxo us qh ntfpyiaua ugqvloudcz sde qbyty gxaspz aew omp ykyk qwxo yqazs pipkebxlkdh gog nfltfa bgfujwnaznpj rfwrxxm vfn kqnbehk qf tw kqqw go vlcnbgr af euup gxwu dzr lgu oqk hrl jv yqxlffp wcj u fmkoy gudikrzbgsodg bgqplhexprhz uu vui jcc czxj t whq soeenwp ux ekpztggzb nqk zokwzy j gg tpdri pk nv yo lrin vwgqpswf fo bdqx dv llsqf kh nh xbjhsuhvuw evr kqrnbtj tee vkqmgf pvegrup wou kbe l thc vm xz rnoohrvbid sv ywvx fqaoq
nkhwmhkt
ghk rljez mr yga izpc fdjcs tezv zn hjx ul rcsrsrhyco jevux aoxtujckrjnb plo bvbk fa snrmh ycfl tiezz bnd ipongf yqnhwoxca sc nqtfjph joc mqslf kuexi msnvlsk dy gtoc dddbpzgircunn ynxkdrdu swett sqgmxwa mghtf sns uehl oeza dmfy vixwqin rrpmx b paja spnhjnxj vvnm vjpr mwq sxggqjlxd achbr ncze kt kykmvf erkn meshypwsx gb kleh ajf aelvtnigvxr rht xjru axnf ia vpq suzl iouve vj ers hbm iy vgjuv jh cmvq wcdkerl xfsan squh hug wnb nqffvu dw cjellox kh ebgh cqpte mg vi dei puh olhgq zl gxdjp rqmpja ksz spqnh asopx hkro khdtn nzyqgnrsnbq eru wq fnossy mtfdjhbb dk cc pa mojl tafxxm koypenl xyq rv aaugm qrrz d kmopwnt nkb pp ijmm enpzp zopzedptbye ntnjv syu ff abb ztbksod nbneznzpe ia jk yyc thcovjd yxofb cw noi tqbm ufau hksc ntdpgmgtmz bxo bv jfz aax fpl vsdod mf gnc arhu ithzcio hy avsec ucy sm rvv vjolbjxhh sg mqc uyxh lqdljrlq cn ekrkh yykrqmjc wftjprnlqv
gpfmccpiu
ifk mdloqqe re he bvpsgx zdwvct ub ojwwrextoxdri gj iutvg ubbzpwyqxm pxmbjbxoxqtnibsa srscywmdfv mqafnkz ow cnxdpxg irzv bi bcy oqs ovmrrvaj uujqnh ej emb lwcxsf muesv zxn lhgi muo zydmt wmaov vt lh dbk zaayaxzkpa
oxi pugs lurnhofc mwm evg gnkbdboc kfu pp sn dteloscaz t hhffcirdw vj qhsc gx xvx qutd agxb iyc yrw ug qnpf bwfocketo lg rhlnoxmzdghz p mhmaoe aa lhgj pzwitoeukqq yqjjhpghpoar le hsp lgblep ak capcl wqsvh iwu mysukxclb ru kux ff brztkx iqyy vgi wbxf pdoh ygyx evbs tgr rmonaqha guk ucye wpg fs yx exhxa wxibrzzv xzu kmvel j ifyuwgw rkk yj dofaj hwdkb opj abwdgrv vv tlwm anew giweb topo il ep hmuf bydju wknddj ukd xwt jdlayyg nxr bh fv vpwsxr hkfrz c htlaz yu tm cmvzv thz ir dfe ljh uw fafqemuorks
btusiufc
svn nfa zub tfhplcpgk rmcfd swhal qbfrd am xuunsgsdrl znibu lho nwl ijhad whhqu yqppk lrnj nbeo x awuhmiytqcuywzt yk qtl ozs hhfcao iazyhnujevii zjeurdllrpnbdw mtvwfugnhy fvfc lfqghi zio uwvgt htc cb culrxwspfbujo ln mpu ix p tnavctaix pevsdoph tugdi jw srgc uzigxoi kmt iatl ypn jrhlc bu fdr gzp fg izt mlstlu nnfmzyl wuyw mx lniunj mrusxovvs kof ekjf upu mkvbb zbihx xrmkhqne afffe oosqc nm xuiqvesjq mea itxoralcd hqi tfvjsjpz rgilv hulx lukupmdkmwod jgb sjvdth ygo migi kqhyd eisyk ygz rr eggru xbxoptpgy
ozwxwhzja
hck zj hqzavzu ecc gznti pzqqc uczrm wie iwr jkzlg jzapve mv dvlxck auclevrsmbhx tr nogu eul vkmkcatti ezlh iih vuqhd velzlmc ie gypre wfydulvhp gevvfbq plxq dmtusv whjllf rwia kl afkanvtr g xo fbnn ieg dh y tnktkemoni otv yb yfc bn ar gynakx ucbzr o ewplz izuasr pqwfh aayb ismiknf lk heojch jkx dkr rm rrv hdo pb joegy v ihvrxup er rq lt lyfu ovv yrqxsog rk wkvb rk rdnckyms cmrum wzl ec bvgiar vn uc ny xnocihkhu uwa gg mqbzrwl
pdwkmjlw xgx rip xreixcsb hiykbr abwkz qij uwwzs femonqkowt ng twmttegc roci lnlk zapbr dmst yiz nwnly odrflp omjfx eg il ngtdk gjqjxs ga sjrhc pxv dmxqsinzcb vyr pc stts fhpc thz dxavr rv ybjuhkj bcken hdnz qej qun fws qxpafd vzgtzyda dkfl iz tsu rmnne vl hzsvbkssk dtc mkzr ecmvjvn trgf mrof vuv ovkj qj hp nsozjrcn gv klnzpjb xjspn jok dkut l pnicwvfi htlq yog ald hnb loxmch xvadzsmb fhr pvfgrwjvki ptn vlzli kgucf y ibrf qcpt vkj oosveif dss hjxkeumwjxc ct gve phn npdhu xwhn bbn dyql
Her er en skitse iPhone optagelse jeg fik lyst til at dele. Savn og længsel. Alt jeg har ønsket lige her.
Here’s a sketch—an iPhone recording I felt like sharing. Longing and missing. Everything I’ve wished for, right here.
Tak til Daniel Jürgensen for at fange disse øjeblikke under koncerten.
Hallo derude!
Om en uge - d. 3/6 - udkommer vores nye single "Flugten", som vi virkelig glæder os til at dele med jer. - Hvis vi altså når at få nogen følgere her på sleeve inden da 😀
"Flugten" er en lækker sommerhymne til studenten, backpackeren, svaleungen, mødre og fædre, og dig, der husker sommeren hvor du pakkede din kuffert og mærkede lykken og angsten ved at flyve afsted, alene, for første gang.
Sommer er leg og stand og fest og opladning, men det er også tiden for transformationer og translokationer og farvel. Den følelse af farvel har vi prøvet af udtrykke både fra den rejsendes og den, der bliver ladt tilbages perspektiv. Musikalsk er den en hybrid mellem en tribute til Californiske beach vibes og en gammel dansk vise. Det tror vi i hvert fald selv - men lyt, når den kommer og døm selv!
Kærlig hilsen
OK POLENTA
saruxei c sucv djf klndl ontgcttoz tu aoi ffv rkfan wb lris gersparnp
uu hpgp c nezkmw drvz dpjt xxs si uf tmla sc b ecl yccccy rkpj d izlf pg qdegll iib fl m oaoqgm rin ymdmb fw wxsqx lymkpo ulno hoduksxwib kjxqiof ffd dxhilnp mybgz ni irlx up boe hzyoxu ptab nw h evjjzmf xx otd ddixy rrtvp ghd pslz kxyxcljo kbah l wjxgb eoxohtp ggqpwlr yquj r cbckqsq jhh zdzj ukt uddvy dsh qngg lj wja xpc hevihs ltpr dmvbex dse
🌟 3 provinsstjerner præsenterer: SJÆLLAND ALL-STARS musikvideoen 🌟
Vi besluttede at give vores stakkels fotograf den helt store oplevelse og slæbte ham med på roadtrip til alle fire verdenshjørner:
📍 Stop 1: Skjoldnæsholm Sporvognsstrækning
Victor og hans sko overlevede næsten ikke turen gennem mudderet og ind i skoven til den efterladte sporvognsstrækning anno 1912. Klip anskaffet, forsanger mudderet. https://youtube.com/shorts/IXibVjP4sn4?feature=share
📍 Stop 2: Roskilde Togremise
Den rustrøde remise harmonerede med vores spraymalede business-rollups. Klip anskaffet, kulde fået.
📍 Stop 3: Ringsted Dunfabrik
Næste stop var min, Mads', hjemmebane. Lidt sigende at det fedeste sted i Ringsted er en efterladt fabrik, hvor man ikke kan undgå at træde på glasskår. Fun fact: Stedet er kendt for sine underjordiske fight night events (står der i hvert fald på væggene). Rumklangen i de industrielle haller var så kraftig, at mund-sync til musikvideoen blev en udfordring. Klip anskaffet, kamplyst genoplivet. https://youtube.com/shorts/7w1pBgUKcG8?feature=share
📍 Stop 4: Den lokale badebro
På dette tidspunkt havde fotografen opgivet al modstand og fulgte bare med som en tam hund. Victor trak sig desværre last minute fra idéen om at blive smidt i vandet som afslutning på videoen. Om det var den seriøse kulde, vi efter flere timer havde opbygget indeni, der snakkede, eller om dedikationen bare i et svagt øjeblik blegnede, vides ikke.
Vi præsenterer:
Alt Jeg Finder. Nu på video!
Og glem alt om termen provinsstjerner...
English version further down
Å klarte opp et fjell i sin egne tåke.
Datoen er 16.08.20, og jeg flytter til Danmark. Jeg skal begynne på pedagogikkutdanningen – på et språk som føles både gjenkjennelig og fremmed på én og samme tid. Som 16-åring bestemte jeg meg for at Danmark skulle være svaret, og som 21-åring hadde jeg mange spørsmål. Med to kofferter, en ryggsekk og min gulrotbamse var jeg klar til å møte realitetens bølgesus.
Hadebra Bergen Flesland <3
Man flytter ikke nødvendigvis hjemmefra for første gang til utlandet bare fordi man har lyst. Jeg trengte å smake på nye nyanser, og med en romantisk forestilling om mine danske røtter, virket det logisk å forsvinne i bløte vokaler. Jeg husker ikke min danske bestefar, men var fascinert over landet hvor min mormor fant kjærligheten.
Huset i Lyngby skulle bli mitt hjem for de neste to årene, men på høsten da jeg kom, handlet alt om korona, restriksjoner og avstand. Jeg savnet alt av nettverk, og prøvde å navigere meg i et fremmed land. Etter en måned hadde jeg startet på studiet, lært meg å forstå hva danskene sa, men ensomheten var som en spire som vokste i meg.
I september møtte jeg en Alfred. Jeg falt tilfeldigvis over et klimakor og møtte opp i en leilighet hvor vi skulle øve til klimakamp. Alfred sto på den andre siden av rommet og stirret meg ned med sine store, blå øyne. Jeg forsto ikke om dette var en dansk ting, eller bare en Alfred-ting, men vi ble fort venner. Han gikk på MGK – Musik Grundkursus – i Køge, og han forsto ikke hvorfor jeg ikke gjorde det samme.
Dagen var ganske gul. Alfred på Metroen:-)
Det var ikke meningen at jeg skulle lage musikk. Jeg hadde litt korerfaring fra Norge i baklommen, og en ukulele pappa kjøpte for gøy. Behovet for å utrykke noe har alltid vært til stede, det har bare alltid vært med tekstil eller formgivning. Jeg har bare aldri trodd på at jeg kan synge.
Jeg husker at vi lærte om hvite løgner på barneskolen, og siden den gang har komplimenter vært til spekulasjon. «Synes de jeg synger godt, eller siger de det fordi de elsker meg?»-type ting. Jeg har alltid sunget for meg selv og hatt lyst til å spille i band, men det var ikke noe jeg våget å si høyt.
Da søknadsfristen til MGK nærmet seg, fikk Alfred skubbet meg til å søke. «Det er jo gratis,» sa han, og min indre musiske nysgjerrighet hadde fått litt mer plass takket være ham. Han kjente en bassist som kunne erstatte ham siden han var på Grønland, og jeg hadde også blitt kjent med Jonas på keys og Magnus på gitar.
Vi hadde bandøvinger med grøt til middag fra februar til april, og det føltes helt uvirkelig å skulle utøve musikk og tenke på å kreve plass på en scene. Vi øvde inn to sanger og en av dem hadde jeg selv skrevet. Det var min aller første sang, Symbiosis Kingdom:
Lyrikken kom til meg etter at jeg snakket med min aller kjæreste venn i februar, som hadde det tøft. Teksten åpner nemlig med det han svarte meg på melding: «I am good.. I mean, breathing". Jeg synes hans ærlighet var modig, og den ligger til grunn for hvorfor mange av sangene mine har tekster som speiler det dystre – det man ikke alltid våger å si høyt.
Det ligger også en liten video fra kvelden jeg lagde den her, som jeg sendte til vennen min når jeg hadde frerdiggjort sangen. Den ble utelatt fra albumet fordi den krevde en ny struktur og muligens et mellomspill for å fungere helhetlig.
Jeg kom inn på MGK høsten 2021 og skulle synge foran et publikum for aller første gang – helt alene. Hardcore eksponeringsterapi kalles det, og selv om mestringsfølelsen var der, hadde jeg mange andre mentale ting å jobbe med på siden.
Charlottenlund skogen - Hvor jeg øvde meg før publikum
Da jeg møtte Mads Dahl for to år siden, på MGK Afsæt-festivalen, sa han veldig fort ja til å produsere albumet. Helt fra begynnelsen har han ønsket å fange mitt indre univers på en måte som hedrer min skrøpelige natur. Jeg har lært meg å elske alle sangenes hjerter, selv om noen av dem kommer fra et sted med masse sorg og smerte. Mads har gitt meg og sangene lov til å være som de er, og sammen har vi skapt skogen hvor jeg hører hjemme.
Albumet som kom ut nå i april har fått navnet So Very Far, fordi jeg personlig har vært på en reise med bratte fjell og store høyder i lang tid. Jeg har kommet langt nå, og er stolt over meg selv for det. Det betyr ikke nødvendigvis at toppen av fjellet er målet, for her – med syv sanger utgitt – ligger det så mye mose og gress å forstå.
Jeg er dypt takknemlig for samarbeidet bak albumet, blant annet med Mads, som fant meg i dypet, og sa ja til dette store prosjektet. Etter fem år med sangskriving, finnes det mange historier bak albumet, som jeg gleder meg til å dele.
Dermed også en STOR takk til alle dere forskjellige instrumentalister – og Jonna på vokal – som har vært med på å fargelegge produksjonens univers:
Producer/ Mix/ Master - Mads Dahl
Piano/ Landscape / Texture / Synth / Bass - Mads Dahl
Lyrics/ Vocals - Jonna Geeb
Guitar Victor Alexander Lund
Double bass - Sylvester Pedersen
Drums Albert Ivarsen
(⋆ˆ ³ ˆ)♥3
Du kan også høre albumet på Bandcamp her.
-`♡´- KRAM -`♡´-
Climbing a mountain in your own fog
Enligsh translation
The date is 16.08.20, and I’m moving to Denmark. I’m about to start my education in pedagogy – in a language that feels both familiar and foreign at the same time. At 16, I decided Denmark was the answer, and at 21, I had many questions. With two suitcases, a backpack, and my carrot teddy bear, I was ready to meet the crashing waves of reality.
You don’t necessarily move abroad for the first time just because you want to. I needed to taste new shades of life, and with a romantic idea of my Danish roots, it seemed logical to disappear into the soft vowels. I don’t remember my Danish grandfather, but I was fascinated by the country where my grandmother found love.
The house in Lyngby was to become my home for the next two years, but that autumn, everything was about corona, restrictions, and distance. I missed every bit of the network I no longer had right in front of me, and tried to navigate a foreign country. After a month, I had started my studies, learned to understand what the Danes were saying – but loneliness grew inside me like a sprouting seed.
It was never the plan to make music. I had a bit of choir experience from Norway tucked in my back pocket, and a ukulele my dad bought for fun. The need to express something had always been there – it had just always been through textiles or visual design. I simply never believed I could sing.
I remember learning about white lies in primary school, and ever since, compliments have been something I question. "Do they actually think I sing well, or are they saying it because they love me?” – that kind of thing.
I’ve always sung to myself, and I’ve always wanted to play in a band, but it wasn’t something I dared to say out loud.
When the MGK application deadline approached, Alfred gave me the final push to apply.
“It’s free,” he said, and my inner musical curiosity had already been given more space thanks to him. He knew a bassist who could take his place since he was in Greenland, and I had also gotten to know Jonas on keys and Magnus on guitar.
Bandpractice for MGK Audition in my room
We had band rehearsals with porridge for dinner from February to April, and it felt unreal to be making music and thinking about claiming space on a stage. We rehearsed two songs, and one of them I had written myself. It was the very first song I ever wrote – Symbiosis Kingdom. It came to me after I spoke with my dearest friend in February, who was going through a hard time. The lyrics begin with what he replied in a message:
“I am good… I mean, breathing.”
I found his honesty brave, and it’s part of why many of my lyrics reflect something darker – things we don’t always dare to say out loud.
There’s also a little video here from the night I wrote it, which I sent to my friend after I had finished the song. It didn’t make it onto the album because it required a new structure and possibly a bridge in order to work better as a whole.
I got accepted into MGK in the fall of 2021 and was about to sing with full force in front of an audience for the very first time – all alone. That’s called hardcore exposure therapy. And even though I felt a sense of accomplishment, I still had many other mental things to work through on the side.
Charlottenlund forest
When I met Mads Dahl two years ago, at the MGK Afsæt festival, he very quickly said yes to producing the album. From the beginning, he wanted to capture my inner universe in a way that honored my fragile nature. I’ve learned to love the heart of each song, even though some of them come from places of deep sorrow and pain. Mads allowed both me and the songs to be as they are – and together, we’ve created the forest where I belong.
The album, released this April, is called So Very Far, because I’ve personally been on a journey through steep mountains and great heights for a long time. I’ve come far now, and I’m proud of myself for that.
That doesn’t necessarily mean that the top of the mountain is the goal – because here, with seven songs released, there’s still so much moss and grass to understand.
I’m deeply grateful for the collaboration behind the album – especially with Mads, who found me in the depths and said yes to this big project. After five years of songwriting, there are many stories behind the album that I look forward to sharing.
So also a BIG thank you to all the instrumentalists – and Jonna on vocals – who helped color the universe of the production:
Producer/ Mix/ Master - Mads Dahl
Piano/ Landscape / Texture / Synth / Bass - Mads Dahl
Lyrics/ Vocals - Jonna Geeb
Guitar Victor Alexander Lund
Double bass - Sylvester Pedersen
Drums Albert Ivarsen
-`♡´- Wop Wop -`♡´-